Tekst: Axel J. Holt / Foto: Marianne Selte

Med utgangspunkt på Søndre Torg på Hønefoss triller vi ut Storgata, over brua og forbi Rådhuset. Denne typiske 60-tallsbygningen sto ferdig da storkommunen Ringerike ble etablert i 1964. Bykommunen Hønefoss og landkommunene Norderhov, Ådal, Tyristrand og Hole ble til én stor bykommune. Ikke alle syntes det var en god tanke, så i 1977 brøt Hole ut og ble egen kommune igjen. Litt lenger borte sykler vi forbi en avdeling av Universitetet i Sørøst-Norge, mens vi på toppen av bakken får Ringerike Sykehus til venstre og, til høyre blant mange forretninger, næringsbygg og high-tech også finner Statens Kartverk. Ringerikes «Silicon Valley»? Så åpner kulturlandskapet seg, en landskapstype vi kommer til å slå følge med på hele turen.

Ved Norderhov kirke er det verdt å ta en stopp. Dette var sentrum for Ringeriksbygdene fra jernalder via vikingtid og middelalder til Hønefoss etablerte seg som tyngdepunktet midt på 1800-tallet. Kirken fra 1200-tallet kalles med rette «Ringeriks-domen». Navnet «Norderhov» er egentlig Njords hov. Njord var den norrøne guden for seilas, for fiske og jakt. Ringerikes Museum er den gamle prestegården der guttene Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen møttes til felles skolegang, men aller mest utviklet de interessen for gamle sagn og eventyr. Men det er en annen historie! Her sto slaget ved Norderhov natt til 29. mars 1716, da prestefrua Anna Colbjørnsdatter ifølge sagnet lurte svenske angripere i en felle. Ringerikes Museum har minner både fra dette slaget, fra Jørgen Moe og fra motstandsbevegelsen under Andre verdenskrig.

Til nå har vi syklet adskilt fra trafikken på E 16 og slik fortsetter vi over Steinsletta. Sletta har fått navn etter storgården Stein på østsiden av veien. Med ca. 1000 mål innmark og 4000 mål skog er dette en storgård i norsk målestokk. Ved Vik, administrasjonssenteret i Hole kommune, svinger vi av til høyre og tar utover mot selve Røyselandet. Ute ved Svensrud kan vi velge mellom flere ruter. Hvorfor ikke fortsette rett fram opp den slake bakken til By? Som navnet sier, må dette være en svært gammel gård. Én-stavelsesnavn med grunnbetydning «dyrket mark». Vi kjenner navnet igjen i , stasjonsbyen i Telemark. Vi har latt betegnelsen gå over til en større samling hus, altså en by. For svenskene blir det annerledes. Det er forskjell på en by (småby, landsby) og en stad.

Her oppe, med utsyn sørover mot Krokskogen og Holsfjorden, tar vi til venstre (sør) og passerer storgårdene Fjellstad og Hunstad, før vi lar det stå til ned den bratte bakken til Bønsnes kirke. Sagnet sier at dette er en «love-kirke». Bakgrunnen skal være at Olav den Hellige som vokste opp her ute i Hole, var en dag ute i båt på fjorden. Det blåste opp og Olav og mannskapet kom i stor fare. Olav ba til Gud og lovte at dersom de kom levende i land, skulle han bygge en kirke til Guds ære ytterst på Røysetangen. Uværet ga seg og som du ser, der står kirken! Det skal bli mer åndelig føde etter hvert, men her ute i en viktig del av Norges matfat, sykler vi gjennom en virkelig storprodusent av grønnsaker. Og du er ikke virkelig ringeriking om du ikke har smakt ringerikspotet! Men vi tråkker opp bakkene og lar tanken på rakfisk og øl og mye annet ligge til utpå seinhøsten.

Vel oppe og litt til ser vi ned på et stort bygningskompleks i rødbrun tegl, Tyrifjord skole. Her har trossamfunnet Adventistene sitt sentrum, med grunnskole, videregående skole og internat. I den solrike sørvestvendte bakken dyrkes både frukt og grønt. Føde for både kropp og sjel! Løfter vi blikket får vi litt av et panorama det er verdt å stoppe ved. Modumsåsen i sør, fjorden fra Vikersund til Ask med skogsåsene innover Holleia i bakgrunnen. Men aller bakerst, bak der «de fjerne åser blånet», danner Blefjell og Norefjell for ikke å snakke om Gausta, et mektig bakteppe. Litt lengre nord, der veien går ned til strand og campingplass, møter vi på gardene Onsaker (Odins åker) og Frøyshov (Frøys hov) og et stort gravfelt. Og som en motvekt til all denne førkristne åsa-troen, borte til høyre ligger Hole kirke. Helgelandsmoen var militærleir fra 1868 til 2004. Nå er det næringspark med hotell, svømmehall og mange bedrifter. At insektlivet her er rikt på forsommeren, sørger vårflommen i Storelva for. Denne elva har skiftet leie flere ganger opp gjennom årtusenene og lagt igjen kroksjøer og myrer med mye spennende og sjelden flora. Snart er vi oppe ved Norderhov kirke og har fin sykkelvei tilbake til Hønefoss.