Tekst og foto: Legalis
Den gamle arveloven som langt på vei avløses av den nye loven er egentlig ikke så gammel. Den trådte nemlig ikraft 1. januar 1973, og avløste da en arvelov som hadde gjeldt siden 1854, rett nok med mange større og mindre endringer underveis. – Lovutvalget som jobbet med den nye arveloven som skal tre ikraft fra nyttår fremmet opprinnelig ganske omfattende endringer i arveloven, spesielt knyttet til den såkalte pliktdelsarven, forklarer advokat Motzfedt. Han har jobbet med familie- og arverett i over ti år, og har fulgt med på lovarbeidet rundt den nye arveloven. – De endringene som til slutt ble vedtatt er langt mindre omfattende enn forslaget, og i alt det vesentlige ligner den nye loven på den gamle. Jeg synes likevel at lovendringen er positiv, både fordi man får tilpasset lovverket mer til internasjonale forhold, og man gjør loven mer tilgjengelig for folk flest ved å rydde opp i språk og struktur, forsetter Motzfeldt.
Hvorfor ny arvelov
Selv om den någjeldende arveloven ikke har rukket å bli femti år, finnes det likevel gode grunner for å gjøre endringer i den. Det har vært et ønske fra lovgivers side at loven skal være lett å finne frem i, og at lovteksten skal være forståelig uten å måtte ha bistand av advokat. – Derfor har man ønsket å unngå for mye mindre endringer i form av lapping av enkeltbestemmelser, men i stedet gjennomarbeidet hele loven på nytt, sier advokat Motzfeldt. – I tillegg kommer det spesielt to hensyn som også fremheves i forarbeidene, nemlig endringer i familiestrukturene med flere samboerskap, og mine, dine- og våre barn problematikk, samt også forholdet til andre land, legger han til.
EU har i en forordning fra 2012 laget regler som skal regulere hva som skjer med arv og arveoppgjør når en borger av et land er bosatt i et annet land, og kanskje også dør i et tredje land. - Denne forordningen er ikke en del av EØS-avtalen, men gjelder for våre naboland som vi ønsker å ha å like regler med, slik at vårt nordiske samarbeid fungerer best mulig. Også det at flere og flere nordmenn bosetter seg i sydligere land gjør det praktisk med en større grad av rettslikhet og forutsigbarhet på tvers av grensene, sier Motzfeldt.
Han fremhever at en vesentlig endring i den nye loven er at man tilpasser seg det europeiske prinsippet om at det er hvor man har sitt vanlige bosted, som i utgangspunktet vil være personens vanlige bosted hvor hen har sine livsinteresser. Tidligere har norsk rett operert med et krav til en vesentlig fastere tilknytning til et land enn «vanlig bosted», nemlig «fast bosted» i tråd med det såkalte domisil-prinsippet. – Lovendringen innebærer at dødsboet etter en utenlandsk borger bosatt i Norge lettere kan anses å skulle skiftes etter norsk lovgivning, selv om avdøde ikke hadde til hensikt å bli varig boende i Norge. Dette gjelder også omvendt, for norske borgere som er bosatt i Spania uten hensikten å bli varig boende der, forklarer advokat Motzfeldt.
- Når det gjelder endringer i familiestruktur, er det i dag langt vanligere med samboerskap, skilsmisse og reetablering i nye forhold enn det var på slutten av 1960- og starten av 1970-tallet, sier advokat Motzfeldt. – Det skjer ofte at det oppstår en konflikt mellom hensynet til ektefellers særkullsbarn fra tidligere forhold og hensynet til den av ektefellene som lever lengst. Det er likevel slik at den nye arveloven ikke har funnet noen konkret måte å løse opp i disse konfliktene, slik at mange vil nok også fremover ha behov for bistand med å planlegge rundt sin konkrete situasjon.
Pliktdel
Prinsippet bak pliktdelsarv er at livsarvinger, altså barn og barnebarn, har krav på en andel av det man etterlater seg uansett, slik at man ikke kan gjøre barna arveløse.
Pliktdelsarven har inntil nå vært at 2/3 av det man etterlater seg skal fordeles mellom livsarvingene, likevel slik at man kan begrense arven til hvert enkelt barn til kr 1 000 000 dersom man har en del verdier. - Som eksempel vil en arvelater som etterlater seg to barn og kr 6 000 000 i nettoverdier måtte forholde seg til at barna har krav på å dele seg imellom 2/3 av verdiene, altså kr 4 000 000. Samtidig kan arvelater begrense arven til kr 1 000 000 til hvert av barna, slik at de samlet «bare» får kr 2 000 000. Det som overstiger pliktdelsarven kan arvelater bestemme fritt over igjennom testament, forutsatt at arvelater var ugift og ikke hadde samboer ved sitt dødsfall, forklarer Motzfeldt.
Selv om utvalget som jobbet med forslag til ny arvelov foreslo til dels omfattende omlegging av pliktdelsarven, endte det med lite endringer i den nye loven. Kjernen i pliktdelsreglene vil også fremover være at livsarvinger har krav på 2/3 av det som arvelater etterlater seg. Det som endres er at pliktdelsarvens maksbegrensning ikke lenger er et fastsatt beløp, men vil følge utviklingen i Folketrygdens grunnbeløp (G). Grunnbeløpet endres hvert år 1. mai med et par tusen kroner utfra blant annet lønns- og prisutviklingen. Fra 1. mai 2019, som fremdeles er gjeldende da justeringen for 2020 er utsatt til høsten på grunn av Korona-pandemien, er 1 G lik kr 99 858.
- Hvor mange ganger G som skulle være maksbegrensningen var gjenstand for politiske drøftelser, men til slutt endte man opp med at grensen settes ved 15 G. Hadde den nye arveloven allerede trådt ikraft, ville pliktdelsarvens maksbegrensning vært kr 1 497 870, men det er grunn til å tro at denne vil være nærmere kr 1 550 000 når loven trer ikraft fra nyttår, sier Motzfeldt hos Advokatfirmaet Legalis.
I eksempelet ovenfor innebærer lovendringen at arvelater ikke kunne begrenset arven til sine to barn til mindre enn ca. kr 3 000 000 til de samlet, mot kr 2 000 000 med nåværende regler.
Ektefellearv og samboere
En annen form for pliktdelsarv er ektefellearv. Som ektefelle har man krav på å arve 1/4 av det avdøde etterlot seg i sitt dødsbo dersom avdøde hadde barn, og halvparten av det en barnløs avdød etterlot seg dersom avdødes foreldre, søsken eller søskens livsarvinger er i live. Dersom førstavdøde ektefelle verken har barn, eller etterlater seg foreldre, søsken og søskens livsarvinger i live, arver ektefellen alt.
Man kan i testament regulere at ektefelle ikke skal arve i tråd med loven, men en ektefelle har like fullt krav på en minstearv. Dersom avdød ektefelle hadde livsarvinger er minstearven 4 ganger grunnbeløpet (G), og dersom avdøde ikke hadde livsarvinger er minstearven 6 G. Det kan være verdt å merke seg at i den nye arveloven er det mer direkte uttalt at ektefelles arverett går foran barnas pliktdelsarv dersom avdøde etterlater seg lite verdier, selv om dette har vært den generelle forståelsen også etter den gamle loven.
- Intensjonene med den nye arveloven var å endre en del på de obligatoriske arverettighetene, hvor man ønsket å flytte en del av det barna har krav på over til ektefelle, og for så vidt også samboer, for å sikre den lengstlevende bedre. Resultatet ble likevel ganske likt det som i er systemet i den gamle loven, da mye av nyvinningene kokte bort i den politiske behandlingen av utvalgets forslag, sier advokat Motzfeldt.
En lovendring i 2009 ga også samboere en viss begrenset arverett, som videreføres uten vesentlige endringer i den nye loven. – I korte trekk arver en samboer som har eller venter barn med avdøde 4 G, altså likt med ektefellens minstearv. Også samboere uten barn, men som har vært samboere i mer enn fem år, kan gi hverandre en tilsvarende arverett igjennom testament, uavhengig av pliktdelskravet til avdødes særkullsbarn, oppsummerer Motzfeldt. På generelt grunnlag anbefaler han at samboere nøye vurderer sin situasjon med tanke på å sikre hverandre. – Det er ikke til å stikke under en stol at mange lever i den villfarelsen at samboerskap og ekteskap er tilnærmet likestilt i dag. Det er det absolutt ikke, for mens ektefeller igjennom ekteskapet i realiteten inngår en rekke avtaler ferdig formulert i lovverket, så må samboere for det meste lage disse avtalene på egen hånd. Det er ofte først ved død, eller samlivsbrudd, at dette komme som en ubehagelig overraskelse.
Testament
- Det er en del som har vært i kontakt med oss og lurt på om den nye arveloven gjør deres testamenter ugyldige. I utgangspunktet videreføres de samme formkravene til testament som gjaldt tidligere, og det skjer derfor neppe at et testament blir ugyldig av den grunn som følge av lovendringene, sier Motzfeldt. – Den eneste lovendringen av noe praktisk betydning er at testamentsvitnene ikke lenger behøver å være sammen, og signere sammen, som vitne på testamentet. Tidligere har det nemlig vært et absolutt krav at vitnene er tilstede sammen, og signerer som vitner samtidig, for at et testament skal være gyldig.
Advokat Motzfeldt presiserer at det innholdet i testamentet kan skape hodebry etter lovendringen, selv om testamentet er gyldig. – Det typiske tilfellet er at man har planlagt et arveoppgjør for å sikre lengstlevende, slik at pliktdelsarv til barna er begrenset til et minimum. Når så arveoppgjøret skjer medfører den endrede maksbegrensningen av pliktdelsarven til at lengstlevende likevel ikke sikres så godt som planlagt.
Bestemmelser
Noe av det som har blitt endret i den nye arveloven, er forhold som man som arvelater kan bestemme i testament og på andre måter.
En ny bestemmelse er at arvelater kan gi en livsarving rett til å motta en bestemt gjenstand, selv om gjenstands verdi er større enn arvingens arvelodd. Dette forutsetter at arvingen kan betale mellomlegget mellom verdien av gjenstanden og arveloddens størrelse. Bestemmelsen kan heller ikke brukes til å omgå odelsrettighetene.
- Det er nok mange som allerede har ulike former for gjenstandsbestemmelser i sine testamenter, hvor man bestemmer at et av barna skal ha hytta forutsatt alle får like mye i kroner og øre. Dette har det egentlig ikke vært anledning til tidligere, men enten grunnet livsarvingenes respekt for avdødes ønsker eller på grunn av villfarelsen hos livsarvingene har dette stort likevel blitt akseptert, sier Motzfeldt. Han peker på at mange advokater også ikke har vært helt klar over hvordan lovverket har vært, men at disse nå kanskje berges av lovendringen.
Et viktig prinsipp ved pliktdelsarven er at den skal være fri. – I dette ligger det at livsarvingen skal motta en arv som med noen svært få unntak skal være uten bindinger og forpliktelser. Slik sett kan en livsarving nekte å motta en gjenstand i tråd med hva arvelater har nedtegnet i testament, og heller kreve kontanter, forklarer Motzfeldt.
I forlengelsen av prinsippet om at pliktdelsarven skal være fri kommer en av de mindre omtalte, men kanskje mer praktisk viktige endringene i den nye arveloven, nemlig arvelaters rett til å legge føringer på pliktdelsarv ut fra hensynet til arvingen selv. – Den gamle arveloven heter det seg at man kan fastsette innskrenkninger i livsarvingens råderett over pliktdelsarven i særlige tilfeller og ut fra hensynet til arvingen selv. Rent praktisk gjelder dette tilfeller der arvingen har ulike problemer med psykiatri, rus og så videre, og hvor det vil være ugunstig om vedkommende skulle få mye penger for å disponere fritt, sier Motzfeldt. I lovverket er det i slike tilfeller åpnet for at arv skal forvaltes i tråd med regler i vergemålsloven, eller at andre grep kan tas.
I den nye loven er muligheten til å begrense livsarvings råderett over pliktdelsarven fjernet. I forarbeidende er det vist til at dersom en person har såpass store problemer at det vil være vanskelig for vedkommende å disponere over sin arv bør dette være kjent for, og regulert av, vergemålssystemet fremfor reguleres av en arvelater som synser om sine barn eller barnebarns kompetanse.
- Det er imidlertid vært å merke seg at den nye loven samtidig åpner for at man kan bestemme at arvingen ikke skal kunne råde over arven før hen fyller 25 år, uten at arvelater må gi noen nærmere begrunnelse enn at det må antas å være til det beste for arvingen. På denne måten kan man skyve på disposisjonsretten til arvingen må antas å være mer moden, og det vil også gi noe tid for å avklare behovet for et eventuelt vergemål, påpeker advokat Motzfeldt.
En annen endring som ikke har blitt behørig omtalt er endringene knyttet til avkortning i arv som følge av gaver. I den gamle loven er begrepene gave og forskudd på arv brukt noe om hverandre, men utgangspunktet er at dersom en livsarving får en større gave av sine foreldre skal denne gaven avkortes i livsarvingens fremtidige arv dersom arvelater har bestemt det, eller det er godtgjort at dette var arvelaters intensjon. I mange tilfeller har dette resultert i at en livsarving får en større gave, og så har foreldregenerasjonen i ettertid ønsket å korrigere ulikheten overfor de øvrige barna ved å bestemme at gaven er gjenstand for avkortning i arv i testament.
I den nye loven begrenses muligheten til å introdusere en slik etterfølgende bestemmelse om avkortning. En bestemmelse om avkortning må etter den nye loven fremsettes som en betingelse for ytelsen, altså at livsarvingen som skal motta gaven må være kjent med betingelsen før hen aksepterer og mottar gaven.
Inkorporering skiftelov
- En viktig endring i den nye loven er at reglene om gjennomføring av dødsboskifte flyttes fra en egen lov, skifteloven, og inn som en egen del av arveloven. Jeg tror dette vil gjøre lovverket lettere tilgjengelig for folk flest, og det er jo ubetinget bra, sier advokat Ulrik Motzfeldt. Forskjellen på de to lovene er at man i arveloven finner reglene om hvem som arver, herunder også reglene om hvordan arvelater påvirker dette, så regulerer skifteloven hvordan man i gjennomfører dødsboskiftet.
Advokat Motzfeldt viser til at selv om arveloven er mindre enn femti år gammel, så er skifteloven nesten nitti år. – Skifteloven er et ordentlig lappeteppe av bestemmelser fra ulike tider, kombinert med ulike rettskrivingsnormer. Selv godt trente jurister sliter i møte med denne loven, som også har behandlet reglene for skifteoppgjøret ved skilsmisse. Dermed skal man holde tunge ganske rett i munnen for å ikke ende opp feil.
Overgangsregler
I den nye loven er det lagt opp til en del overgangregler. Utgangspunktet er at loven gjelder for dødsfall som skjer fra og med 1. januar 2021. Likevel skal gyldigheten av et testament vurderes utfra reglene da testamentet ble opprettet. Når det gjelder justeringen i pliktdelsarvens maksimalgrense, fra kr 1 000 000 til 15 G, er det gitt en særlig bestemmelse: Testamentsbestemmelse som begrenser livsarvings pliktdelsarv til kr 1 000 000 utarbeidet før lovens ikrafttredelse vil gjelde i et år etter at loven trer ikraft, altså frem til og med 31. desember 2021. – Dette innebærer at om en bemidlet foreldrer har bestemt i et testament at et av barna kun skal få kr 1 000 000 vil dette gjelde selv om forelderen dør sommeren 2021. I februar 2022 vil imidlertid testamentet måtte tolkes, og en naturlig forståelse vil nok fort være at dette barnet da har krav på 15 G, som da vil være lovens ramme, forklarer advokat Motzfeldt.
- Hensikten bak overgangsregelen er å sikre at flest mulig får tilpasset sine testamenter til den nye loven, utfra de hensynene som ligger bak behovet for slike testamentsbestemmelser, fortsetter han.
En annen viktig overgangsregel knytter seg til gaver som skal komme til avkortning i arv. Siden avkortning må være en kjent forutsetning for gavemottaker før gaven ytes og aksepteres etter at den nye loven trer ikraft, innebærer dette at arvelater må bestemme innen 31. desember 2020 at avkortning skal finne sted for gaver som er gitt tidligere. Dette gjelder ikke for gaver hvor avkortning allerede er bestemt, men dersom man har gitt et barn en gave for for eksempel ti år siden, og foreløpig ikke helt har bestemt om den skal komme til avkortning, begynner det nå å haste med å bestemme dette.
- På generelt grunnlag kan man oppsummere at den nye arveloven har fått mye omtale, men at den i realiteten innebærer få endringer. Det er likevel fornuftig å vurdere sin livssituasjon og ta stilling til om det er behov for testament, eller for samboere også å etablere samboeravtaler og lignende. Det er også fornuftig å med jevne mellomrom å se om man trenger å gjøre endringer i allerede etablerte testamenter, siden livet stadig endrer seg. Vi advokater står gjerne til tjeneste med rådgivning og drøftelser tilpasset den enkeltes behov, avslutter advokat Motzfeldt i Advokatfirmaet Legalis.
Medlemsfordel hos Advokalfirmaet Legalis
Advokatfirmaet Legalis har 30 advokater og spesialister innen blant annet arv, fast eiendom, kjøpsrett, samlivsbrudd, arbeidsrett og erstatning. Som medlem i Ringbo har du svært gunstig medlemspris per time og 5 % bonus ved bruk av fordelen. Husk å oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) når du kontakter Legalis. Kontakt Legalis på chat e-sak.legalis.no/bbl, telefon 22 40 23 00 eller e-post advokat@legalis.no.