Borettslagsloven om dyrehold

§ 5-11. Bruken av bustaden og eigedommen

(1) Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.

(2) Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn funksjonshemming hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.

(3) Andelseigaren kan ikkje utan samtykke frå styret bruke bustaden til anna enn bustadføremål.

(4) Styret kan fastsetje vanlege ordensreglar for eigedommen. Sjølv om det er vedteke forbod mot dyrehald, kan brukaren av bustaden halde dyr dersom gode grunnar talar for det, og dyrehaldet ikkje er til ulempe for dei andre brukarane av eigedommen.

Endra med lov 17 juni 2005 nr. 94 (i kraft 15 aug 2005, sjå res. 1 juli 2005 nr. 753).

RINGBOS anbefaling:
RINGBO anbefaler borettslagene at der hvor det tillates dyrehold bør det inngås en avtale mellom andelseieren og borettslaget om dyreholdet. RINGBO har utarbeidet et avtaleformular som kan benyttes.

Du kan laste ned avtaleskjemaet her: Avtale om dyrehold

Kommentarer av advokatene Kobbe, Berle og Pind:
5} Dyrehold .
Retten til å holde dyr skaper ofte problemer i praksis. I utgangspunktet må leieren respektere et generelt forbud mot dyrehold på eiendommen. Loven åpner imidlertid for unntak ut fra en konkret vurdering hvor de grunner som taler for dyrehold avveies mot ulempene for utleieren og øvrige brukere av eiendommen. At leieren er blind eller svaksynt og trenger førehund, vil være en tungtveiende grunn, men også velferdshensyn og sosiale hensyn vil kunne tas i betraktning. Avgjørende vil være hvor stor ulempe dyreholdet representerer for utleieren og andre brukere av eiendommen, sammenliknet med leierens behov for å ha dyr. Ulemper vil kunne være støy, ubehagelig lukt eller at noen av de som bruker eiendommen får fysisk ubehag av dyret, for eksempel allergiske reaksjoner, j( NOU 1993: 4 side 143, Ot.prp. nr. 82 (1997-98) side 180.

Det kan se ut som den nye regelen gir leieren noe større rett til å holde dyr enn den tidligere husleieloven, selv om utgangspunktet i den tidligere loven om at borettslagets ordensregler måtte respekteres, var myket opp i praksis, jfr Rt. 1993 side 1260 nedenfor. I denne dommen ble det lagt til grunn at ordensregler «til sikring av god husorden» måtte tolkes med den begrensningen som en naturlig forståelse av lovens formål tilsa. En ordensregel kunne ikke gi grunnlag for å gripe inn i den enkeltes private livsførsel innenfor hjemmets fire vegger når et slikt inngrep ville forringe den enkelte beboers livskvalitet vesentlig, så lenge hensynet til andre mennesker ikke gjorde inngrepet påkrevd. Utviklingen i praksis gjør det på nåværende tids- punkt vanskelig å si hvor store endringer bestemmelsen i § 5-2 vil føre til. Fordi tidligere praksis gikk lenger i å tillate dyrehold enn det som fulgte av lovens ordlyd, vil den fortsatt kunne være av en viss interesse.



Høyesterettsdom:

-Rt. 1993 side 1260. «Emmeline-dommen» En leier i et borettslag ble sagt opp fordi han hadde overtrådt husordensreglene som forbød anskaffelse av hund eller katt. Det ble lagt til grunn at husleieloven § 22 og borettslagsloven § 34 ga hjemmel for regler med sikte på å hindre at det ble holdt husdyr som utilbørlig forstyrret eller forulempet andre beboere i et borettslag, men ikke kunne hindre hold av såkalt innekatt som ikke sjenerte andre beboere. Ifølge fagkyndige uttalelser atskiller en innekatt seg «vesentlig fra en utekatt i atferdsmønster. Den er svært kjælen og lite sky overfor mennesker, og den har et fast kattetoalett inne der den gjør fra seg. Ved å gi katten P- piller vil den forbli rolig og avbalansert, og ikke noen støyende løpetid slik utekatter kan ha. P-pillebruk er således ingen indikasjon på at katten slippes ut. Hvis en katt er født innendørs, og ikke har erfaring fra utendørs liv, vil ikke hold av innekatt representere noen form for dyreplageri. Alle viktige atferdsbehov kan dekkes innendørs. Katter har en fleksibel evne til å tilpasse seg et miljø der den ~r godt stell og god sosial kontakt med mennesker. Innekatt er således en helt annen type dyrehold enn utekatt». Om forholdet til dommen i Rt. 1977 side 97, hvor det fremgikk at hundehold ville kunne forbys selv om det ikke var påvist at det hadde ført til ulemper for andre beboere, b)e det uttalt at forskjellen mellom det hundeholdet denne avgjørelsen gjaldt, og situasjonen ved en innekatt var så stor praktisk sett at dommen ikke kunne anses som avgjørende. At sondringen mellom innekatt og utekatt kunne skape problemer, måtte veies mot verdien av at mange, ikke minst barn, eldre og funksjonshemmede, ville oppleve en økning i livskvalitet om de fikk holde katt. At en rekke borettslag hadde ordensregler som var mindre kategoriske når det gjaldt dyrehold, viste at avgrensningsproblemene kunne løses i praksis. Lovens regel om at borettslaget kunne fastsette ordensregler «til sikring av god husorden», måtte forstås med den begrensning en naturlig forståelse av lovens formål tilsa. Ordensregelen kunne ikke gi grunnlag for å gripe inn i den enkeltes private livsførsel innenfor hjemmets fire vegger når et slikt inngrep ville forringe den enkelte beboers livskvalitet, og uten at hensynet til andre mennesker gjorde inngrepet påkrevd. En forutsetning ville imidlertid være at de øvrige beboerne ikke ble påført ulempe ved en innekatt i nabolaget. Var dette situasjonen, måtte husordenen kunne stenge for katteholdet.

Det kan ellers vises til dommer hvor dyrehold behandles i sammenheng med utleierens oppsigelse eller krav om heving, under § 9-5 og § 9-9.