NBBL har tidligere påpekt at vi er i startfasen av den såkalte ungdomsbølgen. - I løpet av 2011 vil antall unge i 20-åra øke med ca. 14 000 personer. Økningen fortsetter fram til ca 2020, da flater den ut på et nivå som ligger betydelig over nivået fra tiåret bak oss, forklarer Thor Eek i NBBL.

Fare for ny prisoppgang
- Vi regner med at ungdomsbølgen bærer med seg mer enn 100.000 unge. Disse er på vei, og de trenger et sted å bo. Igjen er dette en massiv oppgave for kommunene. Vi ser en reell fare for en ny prisoppgang dersom det ikke bygges nok boliger, og det vil i første rekke ramme de yngste som skal inn i boligmarkedet for første gang, påpeker Heikki Holmås.

Han er opptatt av en framtidsrettet og vital boligpolitikk, og understreker viktigheten av en bevisst politikk på dette feltet.

- Boligpolitikken er en fundamental del av velferdspolitikken. Derfor er det avgjørende å sette inn de riktige tiltakene, og stimulere kommunene til satsing, slik at de igjen stimulerer utbyggere - enten dette er boligbyggelag eller private utbyggerselskaper.

NBBL er positive til lederen i kommunalkomiteens engasjement og mener det er på tide at vi får en mer aktiv boligpolitikk.

– I kjølvannet av den siste tids utspill i mediene fra byggebransjen, eiendomsmeglerne og enkelte politikere, virker det som om det er klima for å sette boligpolitikk på dagsorden igjen. For å hindre usunn prisøkning må det legges til rette for at flere boliger bygges, sier NBBL-sjefen.

Eldrebølge
I motsetning til ungdomsbølgen, er eldrebølgen noe alle har hørt om. - Dette er en aldersbølge som ligger lenger fram i tid, men til gjengjeld har den en styrke og en varighet som er betydelig større enn ungdomsbølgen, forklarer Thor Eek.

Fra midten av 2020 og 30-40 år framover i tid, vil antall personer over 80 år øke betydelig. Trolig vil antallet av de eldste eldre mer enn tredobles, og mange i denne gruppen kommer til å trenge en eller annen form for tilrettelagt bolig.

Å sikre strømmen av eldre en egnet bolig er en boligpolitisk utfordring. Lederen i kommunalkomitéen mener at universell utforming i nye boliger og tilrettelegging for bygging av omsorgsboliger i det private markedet, er to viktige virkemidler:

- Å sørge for at nye boliger får universell utforming, slik at de egner seg også som bolig for de som er litt oppe i årene, er ett viktige virkemiddel. Dette handler blant annet om tilgjengelighet for rullestol og terskelfrie løsninger i boligene. Målet er at boliger skal være slik at det er mulig å bo der lenge, for de som ønsker det, sier Holmås.

NBBL-sjefen er selvsagt enig i at universell utforming er viktig, men ser samtidig noen utfordringer i forhold til et absolutt krav om universell utforming i alle nye boliger. – Kravene til universell utforming setter strenge krav til utbygger. I noen tilfeller bør det gis mulighet til søke om fritak for enkelte krav for å hindre at prisen på boligen blir urimelig høy.

Boligbyggelag kan bygge omsorgsboliger
Det andre virkemiddelet Holmås trekker fram er å tilrettelegge for bygging av såkalte omsorgsleiligheter, også i det private markedet. - Her kommer boligbyggelagene inn i bildet. Jeg ser ingen grunn til at ikke boligbyggelag også skal kunne bygge omsorgsboliger. Boligbyggelagene kan det å bygge og de gjør en god jobb, med et langtidsperspektiv, understreker lederen i Stortingets kommunalkomité, Heikki Holmås.

Les hele intervjuet med Heikki Holmås her